![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Lenge siden sist!
Apr. 1st, 2023 09:58 pmJeg har så mye til å si. Så lite inspirasjon til å skrive.
Jeg vet ikke hva jeg skulle føle når min sadistiske mor, en raffinert barnemishandler med Münchhausen syndrom by proxy - er død?
Siden jeg er ikke ondskapsfull, kan jeg ikke glede meg.Heller ikke opplever jeg den lettelsen som man - ved å tenke litt rasjonelt - skulle tro at jeg - som overlevde alvorlig mishandling som ingen visste om - ville føle.
Men jeg er ikke trist heller, og det gjør meg litt skyldbevisst.
Ærlig talt: når jeg fikk vite at Jeff Beck døde, ble jeg veldig trist. Heldigvis kan jeg skrive med touchmetoden, er ikke nødt til å se på tastaturet, ellers ville jeg opplevd vanskeligheter ved å skrive et kort innlegg.
Når jeg hørte at Riki Church - tidligere bassist av Junkies, en kjempesøt og kjempeartig østeuropeisk punk/glam formasjon - døde etter en kort sykdom, ble jeg trist, til tross for at jeg har aldri vært noe stor Junkies-fan. Jeg bare synes at de er morsomme og musikken er absolutt ikke dårlig.
Men når jeg fikk vite at den personen som hadde mishandlet meg på en så ubeskrivelig raffinert måte; den personen som så på mine lidelser så kaldt og likegyldig, døde... jeg prøver å være sivilisert og oppdage litt sorg innerst inne i meg. Jeg føler ingenting, egentlig.
Jeg vet ikke hva jeg skulle føle når min sadistiske mor, en raffinert barnemishandler med Münchhausen syndrom by proxy - er død?
Siden jeg er ikke ondskapsfull, kan jeg ikke glede meg.Heller ikke opplever jeg den lettelsen som man - ved å tenke litt rasjonelt - skulle tro at jeg - som overlevde alvorlig mishandling som ingen visste om - ville føle.
Men jeg er ikke trist heller, og det gjør meg litt skyldbevisst.
Ærlig talt: når jeg fikk vite at Jeff Beck døde, ble jeg veldig trist. Heldigvis kan jeg skrive med touchmetoden, er ikke nødt til å se på tastaturet, ellers ville jeg opplevd vanskeligheter ved å skrive et kort innlegg.
Når jeg hørte at Riki Church - tidligere bassist av Junkies, en kjempesøt og kjempeartig østeuropeisk punk/glam formasjon - døde etter en kort sykdom, ble jeg trist, til tross for at jeg har aldri vært noe stor Junkies-fan. Jeg bare synes at de er morsomme og musikken er absolutt ikke dårlig.
Men når jeg fikk vite at den personen som hadde mishandlet meg på en så ubeskrivelig raffinert måte; den personen som så på mine lidelser så kaldt og likegyldig, døde... jeg prøver å være sivilisert og oppdage litt sorg innerst inne i meg. Jeg føler ingenting, egentlig.
Utrolig lei av krigen.
Feb. 15th, 2023 05:14 pmJeg har mange tanker og potensielle bloggemner, men ved øyeblikket er det det eneste som jeg kan komme med.
Denne krigen - som krigene vanligvis - fører til ingenting annet enn tap. Meningsløs ødeleggelse, tap av menneskeliv, og den hele situasjonen får menneskene til å miste menneskeligheten.
Beklager at det er det eneste jeg kan komme med.
Denne krigen - som krigene vanligvis - fører til ingenting annet enn tap. Meningsløs ødeleggelse, tap av menneskeliv, og den hele situasjonen får menneskene til å miste menneskeligheten.
Beklager at det er det eneste jeg kan komme med.
Er du frustrert nok til å spise en kopp?
Jan. 19th, 2023 10:06 pm
Motivert av ærlig innsikt og introspeksjon, søkte jeg nervevrakrelaterte innhold på internettet.
Det er det som jeg har funnet.
En slik kopp kunne være ideell som middel til å uttrykke min personlighet, samt å vise hvordan "velutviklede" mine sosiale kompetanser er. Slik kan jeg uttrykke hvor mye behov jeg har til oppmerksomhet.
For at man skal forstå når man har tillatelse og lov til å snakke til meg, må man både kjenne til koppen og vitne at jeg spiser den opp med god matlyst, sannsynligvis for å kanalisere min ubrukte aggressjon.
Dette er allerede en forutsetning til en viss grad av tillit, siden nevrotiske sosiofob'er pleier ikke spise kopper mens andre ser det.
Før jeg fant denne koppen var jeg i ferd mot å eksplodere ut av frustrasjon.
Men nå ler jeg.
Fordi spørsmålet er ikke bare "hvordan alvorlig nevrotisk må man være for å spise kopp?", men også "hvordan alvorlig nevrotisk må man være for å være i stand til å kommunisere bare etter å ha spist den?"
Endelig! Jeg har funnet noe motiverende.
Jan. 18th, 2023 11:52 pmDriftshåndbok for Unix BSD, skrevet av Helge Skrivervik som åpenbart vet hva han snakker om.
Han faktisk deltok i utviklingen av den opprinnelige Berkeley Software Distribution - ved begynnelsen av 1980-tallet, før vi fikk slike varianter som FreeBSD og NetBSD.
Denne boken er ikke om leketøy-Linux og husholdningsdistroer. Boken er om den opprinnelige, mektige gamle UNIX!
Jeg faktisk skriker ut av fascinasjon. Kan det hende at det er denne boken som kommer til å motivere meg til å lære meg å administrere et ekte BSD-system? (Og, for å kunne gjøre sånn, til å installere og konfigurere et BSD-system på noen av maskinene mine?)
Jeg gleder meg. Boken er ikke tilgjengelig i papirformat (ikke at jeg har gitt det opp, å finne den på antikvariat) men kan leses online i elektronisk format. Yeeeeeeaaaaaaahhhhhhhhh.
Han faktisk deltok i utviklingen av den opprinnelige Berkeley Software Distribution - ved begynnelsen av 1980-tallet, før vi fikk slike varianter som FreeBSD og NetBSD.
Denne boken er ikke om leketøy-Linux og husholdningsdistroer. Boken er om den opprinnelige, mektige gamle UNIX!
Jeg faktisk skriker ut av fascinasjon. Kan det hende at det er denne boken som kommer til å motivere meg til å lære meg å administrere et ekte BSD-system? (Og, for å kunne gjøre sånn, til å installere og konfigurere et BSD-system på noen av maskinene mine?)
Jeg gleder meg. Boken er ikke tilgjengelig i papirformat (ikke at jeg har gitt det opp, å finne den på antikvariat) men kan leses online i elektronisk format. Yeeeeeeaaaaaaahhhhhhhhh.
RIP Jeff Beck
Jan. 12th, 2023 05:48 pmDet er så utrolig vanskelig å si noe som helst.
Jeg er trist.
Han var - og skal alltid være - på min toppliste, det er bare en eneste gitarist som kan komme foran ham!
Jeg er trist.
Han var - og skal alltid være - på min toppliste, det er bare en eneste gitarist som kan komme foran ham!
"Velge Naturlig" syndrom.
Jan. 4th, 2023 09:50 pmDette er det ironiske navnet jeg pleier å bruke til mennesker som sier at de er interesserte i Norge, norsk kultur, tradisjoner, språk og norrøn mytologi - men denne "interessen" viser seg til å være ganske overflatisk.
Naturligvis er det umulig å bli perfekt i språket eller å få vite alt om mytologien i løpet av to uker eller noe. Jeg er ikke en ekspert heller, men.
Jeg har alltid hatt en interesse i mytologi, tradisjoner, runeskrift, vikingsskip og relaterte emner. Jeg synes de norrøne gudene var kule, men jeg ikke tror på dem.
For meg, virker de omtrent slik som... la oss si, jeg forstår at for eksempel Hercule Poirot hadde aldri eksistert, men jeg liker ham. Eller, jeg vet at Albus Humlesnurr var bare oppdiktet av J.K. Rowling, men han har alltid vært min favorittlærer :}
Jeg har det samme forholdet til Ty, Tor, Vuldr (min absolutt favoritt!), Odin, Njørd og resten av gjengen. De virker inspirerende men å tro på dem ville være det samme som å dyrke Albus Humlesnurr (eller Sam Vimes fra Skiveverdenen-romaner, en annen favoritt av meg).
Språket har alltid gjort meg fascinert. Det begynte med tr00 kvlt n0r5k 5v4r7m37411, selvfølgelig :} Jeg ble irritert over at jeg ikke forstod lyrikkene - jeg endte opp med å få mye mer enn bare å forstå de kVl7 5474n15715k3 diktene (rotfl).
Det er grunnen til at jeg kan ikke forstå denne overflatiske attityden. Jeg kunne nevne flere eksempler om det, men vil ikke såre andre. Bare en ganske pinlig og velkjent sak.
En viss formasjon - fra Portugalia om jeg husker riktig - valgte det interessante navnet "Velge Naturlig" som vi fremdeles lurer på hva de mener med. Det er sikkert en eller annen "genial" oversettelse fra GoogleTranslate. Det er ingen av oss som forstår hva vitsen er ved å bruke et navn som høres norsk ut men.... hva med meningen?
Det er grunnen til at jeg begynte å betegne denne attityden som "Velge Naturlig syndrom".
Ja, jeg er enig, norsk er kult, men... hvis dere virkelig synes at det er kult, da... hva med å lære dere språket, faktisk? Hva med å lese litt om tradisjoner, myter og krigsføring, istedet for bare å være opptatt av de kjedelige stereotypene?
Naturligvis er det umulig å bli perfekt i språket eller å få vite alt om mytologien i løpet av to uker eller noe. Jeg er ikke en ekspert heller, men.
Jeg har alltid hatt en interesse i mytologi, tradisjoner, runeskrift, vikingsskip og relaterte emner. Jeg synes de norrøne gudene var kule, men jeg ikke tror på dem.
For meg, virker de omtrent slik som... la oss si, jeg forstår at for eksempel Hercule Poirot hadde aldri eksistert, men jeg liker ham. Eller, jeg vet at Albus Humlesnurr var bare oppdiktet av J.K. Rowling, men han har alltid vært min favorittlærer :}
Jeg har det samme forholdet til Ty, Tor, Vuldr (min absolutt favoritt!), Odin, Njørd og resten av gjengen. De virker inspirerende men å tro på dem ville være det samme som å dyrke Albus Humlesnurr (eller Sam Vimes fra Skiveverdenen-romaner, en annen favoritt av meg).
Språket har alltid gjort meg fascinert. Det begynte med tr00 kvlt n0r5k 5v4r7m37411, selvfølgelig :} Jeg ble irritert over at jeg ikke forstod lyrikkene - jeg endte opp med å få mye mer enn bare å forstå de kVl7 5474n15715k3 diktene (rotfl).
Det er grunnen til at jeg kan ikke forstå denne overflatiske attityden. Jeg kunne nevne flere eksempler om det, men vil ikke såre andre. Bare en ganske pinlig og velkjent sak.
En viss formasjon - fra Portugalia om jeg husker riktig - valgte det interessante navnet "Velge Naturlig" som vi fremdeles lurer på hva de mener med. Det er sikkert en eller annen "genial" oversettelse fra GoogleTranslate. Det er ingen av oss som forstår hva vitsen er ved å bruke et navn som høres norsk ut men.... hva med meningen?
Det er grunnen til at jeg begynte å betegne denne attityden som "Velge Naturlig syndrom".
Ja, jeg er enig, norsk er kult, men... hvis dere virkelig synes at det er kult, da... hva med å lære dere språket, faktisk? Hva med å lese litt om tradisjoner, myter og krigsføring, istedet for bare å være opptatt av de kjedelige stereotypene?
Nyttårsaften yeah
Dec. 31st, 2022 08:48 pmEr vi virkelig i Norge, eller er det egentlig den farligste krigssone i Ukraina?
Ja, jeg anerkjenner at det var litt smaksløst sagt, men jeg kan virkelig ikke forstå hva meningen med fyrverkeri er.
Det bare skremmer kattene og hundene og de rømmer. Er det morsomt og spennende?
Hva med de ungene som trenger ro? Hva med gamle folk med hjerteproblemer?
Det aller siste som de trenger er plutselig, uforutsigbar bråk.
Naboene våre har allerede begynt å feste ganske høyt... jeg lurer på hvordan de kommer til å se ut rundt midnatt om de allerede brøler som usiviliserte Neanderthalere? (Unnskyld, jeg vil ikke være fordomsfull. Det kan hende at Neanderthal-mennesker visste en bedre atferdskultur enn det.)
Kanskje det er ikke vanskelig å gjette at jeg ikke er akkurat i stemningen til å feste. Mine tidligere erfaringer viser til at det nye året skal ankomme, uansett om man dummer seg ut og degraderer seg til en retard, eller ikke.
Ja, jeg anerkjenner at det var litt smaksløst sagt, men jeg kan virkelig ikke forstå hva meningen med fyrverkeri er.
Det bare skremmer kattene og hundene og de rømmer. Er det morsomt og spennende?
Hva med de ungene som trenger ro? Hva med gamle folk med hjerteproblemer?
Det aller siste som de trenger er plutselig, uforutsigbar bråk.
Naboene våre har allerede begynt å feste ganske høyt... jeg lurer på hvordan de kommer til å se ut rundt midnatt om de allerede brøler som usiviliserte Neanderthalere? (Unnskyld, jeg vil ikke være fordomsfull. Det kan hende at Neanderthal-mennesker visste en bedre atferdskultur enn det.)
Kanskje det er ikke vanskelig å gjette at jeg ikke er akkurat i stemningen til å feste. Mine tidligere erfaringer viser til at det nye året skal ankomme, uansett om man dummer seg ut og degraderer seg til en retard, eller ikke.
Dette er ikke noe nytt, jeg har alltid skammet meg over Tragikomiskistan - men skammen har nå nådd opp til et helt nytt nivå som jeg aldri før har kjent.
Ærlig talt, jeg hater politikken - jeg synes at det er kunsten av å lyve og å få mennesker til å hate hverandre mens de Viktige, Innflytelsesrike Politikere (tm) blir rike - men det finnes ting som jeg ikke kan gå forbi, uten kommentar.
Regjeringen hevder å være så sinnssykt opptatt av de Kristne Verdiene (tm) og å Beskytte Familiene.
De virker faktisk som en dårlig parodi av den amerikanske "Pro-Life" alt-right. De vil tvinge kvinner til å føde, føde, føde, føde. Fordi de kristne verdiene. Og fordi familier.
Mens de gjør ingenting med fattigdom, bostedsløshet og faktumet at det er mange store familier som ikke har råd til mat.
Det er snart jul, og mange familier er redd for juleferien fordi de vet ikke hva de skal spise.
Det er åpenbart ikke regjeringens problem.
Det er frivillige organisasjoner som prøver å gjøre noe. De støtter familiene med mat, tilbyr gratis lunsj til ungene, men nå er det nødvendig med en innsamlingsaksjon fordi behovet er dessverre altfor stort.
De ber - som de sier - hvert godsinnet menneske om å bidra med gaver som pasta, poteter, hermetikker, instant suppe.
Hvor er de kristne verdiene, egentlig? Hvorfor er det ikke politikere som selger en av luksusbilene sine, leier ut en av sine luksusvillaene (som de fikk tak i gjennom ulovlige lobbyer) og bruker pengene til å støtte de fattige familiene, da?
Det får meg til å gråte.
Småbarn som er sultne - ikke engang tenk om julegaver! :{ - mens regjeringen preker om kristne verdier og familiens hellighet. (Og høyresympatiserende kjendiser - som hadde pene karrierer i kommunismen, for å si det slik som det er! - støtter dem.)
Ærlig talt, jeg hater politikken - jeg synes at det er kunsten av å lyve og å få mennesker til å hate hverandre mens de Viktige, Innflytelsesrike Politikere (tm) blir rike - men det finnes ting som jeg ikke kan gå forbi, uten kommentar.
Regjeringen hevder å være så sinnssykt opptatt av de Kristne Verdiene (tm) og å Beskytte Familiene.
De virker faktisk som en dårlig parodi av den amerikanske "Pro-Life" alt-right. De vil tvinge kvinner til å føde, føde, føde, føde. Fordi de kristne verdiene. Og fordi familier.
Mens de gjør ingenting med fattigdom, bostedsløshet og faktumet at det er mange store familier som ikke har råd til mat.
Det er snart jul, og mange familier er redd for juleferien fordi de vet ikke hva de skal spise.
Det er åpenbart ikke regjeringens problem.
Det er frivillige organisasjoner som prøver å gjøre noe. De støtter familiene med mat, tilbyr gratis lunsj til ungene, men nå er det nødvendig med en innsamlingsaksjon fordi behovet er dessverre altfor stort.
De ber - som de sier - hvert godsinnet menneske om å bidra med gaver som pasta, poteter, hermetikker, instant suppe.
Hvor er de kristne verdiene, egentlig? Hvorfor er det ikke politikere som selger en av luksusbilene sine, leier ut en av sine luksusvillaene (som de fikk tak i gjennom ulovlige lobbyer) og bruker pengene til å støtte de fattige familiene, da?
Det får meg til å gråte.
Småbarn som er sultne - ikke engang tenk om julegaver! :{ - mens regjeringen preker om kristne verdier og familiens hellighet. (Og høyresympatiserende kjendiser - som hadde pene karrierer i kommunismen, for å si det slik som det er! - støtter dem.)
Desember yeah.
Dec. 12th, 2022 11:00 pm
Og shell script, yeah.
Om jeg ikke er helt oppslukket av depresjon og håpløshet - dvs. jeg er i stand til å lære meg ting -, må jeg innse at tingen er utrolig enkelt å bruke og gir uendelige muligheter til å være kreativ og å bruke éns sans for humor.
Rutinert hyllemontør
Nov. 22nd, 2022 11:58 pmEndelig, jeg tvang meg selv til å montere den andre hylla i soverommet. Det tok mindre enn to uker! Yay me, eller hvordan sier de det på k3wlspråket?
Forresten, jeg fortsetter med E-moll eufori (kjenner du meg, vet du hva som jeg kaller for E-moll eufori.) Utfordrende, ja, men absolutt verdt å prøve å spille det! Ikke bare fordi det er fascinerende. Det er verdt det, fordi gjennom disse små - eller store - utfordringene får man en bedre forståelse av harmonilære, samt å være nødt til å videreutvikle sine tekniske ferdigheter.
Forresten, jeg har oppdaget Gates Of Ishtar. Kjempegod melodisk dødsmetall av den Göteborg-trademark type. Synd at de ikke er så kjente som At The Gates eller Dark Tranquillity.
Men nå drar jeg. Hodeputen venter på meg - og vi vet at hodeputene er verdens kuleste, vennligste jobbaholikere. Det eneste de vil er å få folk til å sove godt. Jeg setter enorm pris på denne graden av ubetinget kjærlighet.
Forresten, jeg fortsetter med E-moll eufori (kjenner du meg, vet du hva som jeg kaller for E-moll eufori.) Utfordrende, ja, men absolutt verdt å prøve å spille det! Ikke bare fordi det er fascinerende. Det er verdt det, fordi gjennom disse små - eller store - utfordringene får man en bedre forståelse av harmonilære, samt å være nødt til å videreutvikle sine tekniske ferdigheter.
Forresten, jeg har oppdaget Gates Of Ishtar. Kjempegod melodisk dødsmetall av den Göteborg-trademark type. Synd at de ikke er så kjente som At The Gates eller Dark Tranquillity.
Men nå drar jeg. Hodeputen venter på meg - og vi vet at hodeputene er verdens kuleste, vennligste jobbaholikere. Det eneste de vil er å få folk til å sove godt. Jeg setter enorm pris på denne graden av ubetinget kjærlighet.
Lite inspirert til å skrive
Nov. 17th, 2022 07:12 pmSkjønt at denne bloggen ikke fortjener å bli forlatt. Bare at... det er ingenting som skjer, ihvertfall ingenting jeg kunne skrive noe interessant om.
Vikingromantikken fascinerer meg. Ingenting spesielt, jeg tror alle er fascinert av vikingromantikken. Fant massevis av lesestoff om Osebergskipet - ikke bare vakkert men spennende. Hemmelighetene rundt de to kvinnene som ble gravlagt i skipet - hvem var de, egentlig?
Leste litt om pesten, i tillegg - det er absolutt ikke romantisk men verdt å vite om. Det er ganske sjokkerende i dag at folk i middelalderen visste ikke at loppene sprer Yersinia! Det var ikke rottenes skyld, altså. Både rotter, andre dyr og mennesker hadde lopper som transporterte Yersinia fra den ene verten til den andre.
Det er ganske forferdelig at i den "romantiske" middelalderen som visse dekadente sjeler lengter etter, var lopper helt vanlige. Det talte ikke om man var fattig eller rik, til og med aristokratene hadde lopper. Blæææhhhhhh.
Ihvertfall, det var interessant å lese at de daværende kulturnormene hadde veldig mye med epidemien å gjøre. Det var alminnelig høflighet å besøke en syk person. Det var en selvfølge å hjelpe ved forberedelser før begravelsen - det gav allerede mye mulighet for loppene til å bytte vert.
Men, det som var kanskje det farligste, var klær. (Og de absolutt uromantiske hygienenormene, ja. Det er helt horroristisk at å vaske klær var luksus, folk hadde på seg de samme klær for flere uker eller måneder! Det var helt vanlig å sove i den samme skjorten som man hadde på seg om dagen. Uuuuuøøøøøøæææææææhhhh.)
Klær var svært dyre verdisaker så folk arvet klær etter noen som hadde nettopp dødd av pest. Og så arvet de loppene i tillegg. Blææææææhhh.
Men, det som virker veldig spennende er resistansgenet som gjorde at en viss del av befolkningen overlevde epidemien. Det fantes visse mennesker som ble syke flere ganger, uten å dø av det. En resistent rase ble selektert, med andre ord... og forskere fant ut at sekvensene av dette resistansgenet ligger svært nær til sekvensene av et annet gen... som er ansvarlig til dagens velkjente autoimmunsykdommer. Dette er en interessant tilfeldighet, disse genene ikke er direkte koblet til hverandre men de er lokalisert fysisk nær hverandre, slik at de arves kombinert med hverandre.
Litt morbid, synes jeg. "Å ja, du har autoimmunsykdom? Da måtte dine olde-olde-olde-oldeforeldre være ekstremt heldige, de overlevde pesten!" ville være ekstremt ufølsomt å si.
Vikingromantikken fascinerer meg. Ingenting spesielt, jeg tror alle er fascinert av vikingromantikken. Fant massevis av lesestoff om Osebergskipet - ikke bare vakkert men spennende. Hemmelighetene rundt de to kvinnene som ble gravlagt i skipet - hvem var de, egentlig?
Leste litt om pesten, i tillegg - det er absolutt ikke romantisk men verdt å vite om. Det er ganske sjokkerende i dag at folk i middelalderen visste ikke at loppene sprer Yersinia! Det var ikke rottenes skyld, altså. Både rotter, andre dyr og mennesker hadde lopper som transporterte Yersinia fra den ene verten til den andre.
Det er ganske forferdelig at i den "romantiske" middelalderen som visse dekadente sjeler lengter etter, var lopper helt vanlige. Det talte ikke om man var fattig eller rik, til og med aristokratene hadde lopper. Blæææhhhhhh.
Ihvertfall, det var interessant å lese at de daværende kulturnormene hadde veldig mye med epidemien å gjøre. Det var alminnelig høflighet å besøke en syk person. Det var en selvfølge å hjelpe ved forberedelser før begravelsen - det gav allerede mye mulighet for loppene til å bytte vert.
Men, det som var kanskje det farligste, var klær. (Og de absolutt uromantiske hygienenormene, ja. Det er helt horroristisk at å vaske klær var luksus, folk hadde på seg de samme klær for flere uker eller måneder! Det var helt vanlig å sove i den samme skjorten som man hadde på seg om dagen. Uuuuuøøøøøøæææææææhhhh.)
Klær var svært dyre verdisaker så folk arvet klær etter noen som hadde nettopp dødd av pest. Og så arvet de loppene i tillegg. Blææææææhhh.
Men, det som virker veldig spennende er resistansgenet som gjorde at en viss del av befolkningen overlevde epidemien. Det fantes visse mennesker som ble syke flere ganger, uten å dø av det. En resistent rase ble selektert, med andre ord... og forskere fant ut at sekvensene av dette resistansgenet ligger svært nær til sekvensene av et annet gen... som er ansvarlig til dagens velkjente autoimmunsykdommer. Dette er en interessant tilfeldighet, disse genene ikke er direkte koblet til hverandre men de er lokalisert fysisk nær hverandre, slik at de arves kombinert med hverandre.
Litt morbid, synes jeg. "Å ja, du har autoimmunsykdom? Da måtte dine olde-olde-olde-oldeforeldre være ekstremt heldige, de overlevde pesten!" ville være ekstremt ufølsomt å si.
Dagens BRUKER... det er meg
Nov. 11th, 2022 04:21 pmHva er den verste og mest ærekrenkende betegnelse av éns IQ-nivå? Dum, idiot, analfabet, sinnssvak, politisk korrekt sagt: psykisk utviklingshemmet, men ærlig talt... BRUKER!
Jeg må innrømme at jeg oppførte meg som en førsteklasses bruker, når det gjelder min Debian-maskin.
Greit. Det er en bug i MATE som gjør at det er noe galt med DBUS. Ja.
Jeg ble helt offline, i tillegg. Skjønt at jeg kunne sjekke hva som ble galt med network/interfaces, men nå er jeg mildt sagt lei av situasjonen. (Her begynner hvordan jeg fortjente den stolte tittelen av en BRUUUKEEEEEER!, ja.)
Når jeg prøvde å lagre innholdet av mitt /home bibliotek - uten GUI, bare skalldyret og jeg - til USB, ble jeg konfrontert med noen rettighetsproblemer. Først, jeg trodde at det var bare fordi USB-enheten ble montert med rettigheter av root og eid av root også. Jeg brukte den vanlige chmod, chown kombinasjonen, men resultatene forble de samme. Skalldyret informerte meg om at det var ingenting i /etc/fstab om denne enheten så kan det - skalldyret - ikke vurdere den som ordentlig montert.
WRUUUUUUAAAAØØØÆÆÆÆÆÆÆRRRGGHHHHH!, sa jeg; #nano /etc/fstab , sa jeg videre. Jeg skrev det passende innlegg i filen, ved å nevne enheten etter sin UUID, med rettigheter, filsystemet og alt.
Ett trinn videre - ihvertfall ble enheten montert ved neste oppstart, bare at den ikke ble skrivbar.
Jeg vil spare dere resten av spenningen så jeg bare forteller den løsningen som endelig virket.
1.) Avmontér og ta ut USB-enheten.
2.) Reboot.
3.) Sett USB-enheten inn igjen.
4.) Montering - enten med sudo ved begynnelsen, eller su - førman brukeren gjør det - kan gjøres på to forskjellige måter, med to forskjellige typer rettigheter.
a.) Dersom maskinen er mishandlet av flere brukere, si til skalldyret
Her snakker vi om én bruker som har rettigheter til å skrive, lese og kjøre innholdet fra enheten. Andre har ingen rettigheter.
(Jeg vil heller ikke begynne med å skrive en roman om hvordan man finner ut hva enheten heter på den aktuelle Linux-maskinen; lsblk er din venn her.
Også, til monteringspunktet trengerman brukeren å ha et allerede eksisterende bibliotek. Det er avhengig av din foretrukne distro om det er /media/hvaffornoe (det er det jeg er vant til hos Debian), /run/media/hvaheterdetnå (som på en kameleonmaskin {OpenSuSE}), men jeg vet om distro'er der det er /mnt/hvasomhelst. Samme for en forferdelig, håplos, dum BRUKER man er, det er alltid verdt å bli kjent med dialekten som den aktuelle distro'en snakker.)
b.) Dersom du er den eneste som prøver ditt beste til å gjøre systemet ubrukelig - og i tillegg til det er maskinen offline -, kan du alternativt si til skalldyret - med root rettigheter -:
Det virket. Jeg har filene mine på USB-enheten. Ja, jeg klarte å åpne dem her, på min stasjonærmaskin som har kameleon ved øyeblikket.
Man kan egentlig alltid lære seg noe nyttig. Derfor er det ingen grunn til å være redd for å begå slike feil. Det eneste som teller er at man har backup. Alltid. Det er alltid en bra idé å lagre ting på en ekstern enhet istedet for /home. (Eller dd if=/home of=ytreenhetblææææhhhh kan være bra.)
Jeg må innrømme at jeg oppførte meg som en førsteklasses bruker, når det gjelder min Debian-maskin.
Greit. Det er en bug i MATE som gjør at det er noe galt med DBUS. Ja.
Jeg ble helt offline, i tillegg. Skjønt at jeg kunne sjekke hva som ble galt med network/interfaces, men nå er jeg mildt sagt lei av situasjonen. (Her begynner hvordan jeg fortjente den stolte tittelen av en BRUUUKEEEEEER!, ja.)
Når jeg prøvde å lagre innholdet av mitt /home bibliotek - uten GUI, bare skalldyret og jeg - til USB, ble jeg konfrontert med noen rettighetsproblemer. Først, jeg trodde at det var bare fordi USB-enheten ble montert med rettigheter av root og eid av root også. Jeg brukte den vanlige chmod, chown kombinasjonen, men resultatene forble de samme. Skalldyret informerte meg om at det var ingenting i /etc/fstab om denne enheten så kan det - skalldyret - ikke vurdere den som ordentlig montert.
WRUUUUUUAAAAØØØÆÆÆÆÆÆÆRRRGGHHHHH!, sa jeg; #nano /etc/fstab , sa jeg videre. Jeg skrev det passende innlegg i filen, ved å nevne enheten etter sin UUID, med rettigheter, filsystemet og alt.
Ett trinn videre - ihvertfall ble enheten montert ved neste oppstart, bare at den ikke ble skrivbar.
Jeg vil spare dere resten av spenningen så jeg bare forteller den løsningen som endelig virket.
1.) Avmontér og ta ut USB-enheten.
2.) Reboot.
3.) Sett USB-enheten inn igjen.
4.) Montering - enten med sudo ved begynnelsen, eller su - før
a.) Dersom maskinen er mishandlet av flere brukere, si til skalldyret
mount -o rw,user,uid=1000,umask=007,exec /dev/sdhvaffornoedinenhetheter /media/dittforetruknemonteringspunkt
Her snakker vi om én bruker som har rettigheter til å skrive, lese og kjøre innholdet fra enheten. Andre har ingen rettigheter.
(Jeg vil heller ikke begynne med å skrive en roman om hvordan man finner ut hva enheten heter på den aktuelle Linux-maskinen; lsblk er din venn her.
Også, til monteringspunktet trenger
b.) Dersom du er den eneste som prøver ditt beste til å gjøre systemet ubrukelig - og i tillegg til det er maskinen offline -, kan du alternativt si til skalldyret - med root rettigheter -:
mount -o rw,users,umask=000,exec /dev/sdogsåvidere /media/etcetera
Det virket. Jeg har filene mine på USB-enheten. Ja, jeg klarte å åpne dem her, på min stasjonærmaskin som har kameleon ved øyeblikket.
Man kan egentlig alltid lære seg noe nyttig. Derfor er det ingen grunn til å være redd for å begå slike feil. Det eneste som teller er at man har backup. Alltid. Det er alltid en bra idé å lagre ting på en ekstern enhet istedet for /home. (Eller dd if=/home of=ytreenhetblææææhhhh kan være bra.)
Å ja. Dere er ikke nødt til å advare meg om hvordan forferdelig dette ordspillet er. Jeg har alltid likt vitser som er så smertelig dårlige at forferdeligheten får én til å le.
(Å krenke andre er ikke morsomt. Å såre noen med vilje og å si "det var bare en vits" er ikke artig. Det er mobbing. Men smertelig dårlige vitser liker jeg.)
Endelig, jeg har tvunget meg til å montere den grandiose Bergshult vegghyllen, ved hjelp av de enda grandiøsere Krokshult hylleknektene.
Ja, jeg fremdeles er helt besatt av denne fargekombinasjonen: rødt og hvitt for å motvirke depresjon og klaustrofobi.
Synes dere at dette ser kunstlet eller parvenyaktig ut? Metall passer kjempegodt til hvite ting. Og jeg ville ha noen flere røde gjenstander i tillegg. Røde duftlys, mørkerøde glasskuler - og et rødt glass for plektere. Dere har sikkert hørt om monsteret som spiser plektere! Uansett hvor mange plektere én har, monsteret kommer til å spise dem opp... og disse plektere kommer ikke til å dukke opp. For flere år. Jeg bruker dette røde metallglasset til å skremme monsteret bort.
(Å krenke andre er ikke morsomt. Å såre noen med vilje og å si "det var bare en vits" er ikke artig. Det er mobbing. Men smertelig dårlige vitser liker jeg.)
Endelig, jeg har tvunget meg til å montere den grandiose Bergshult vegghyllen, ved hjelp av de enda grandiøsere Krokshult hylleknektene.
Ja, jeg fremdeles er helt besatt av denne fargekombinasjonen: rødt og hvitt for å motvirke depresjon og klaustrofobi.
Synes dere at dette ser kunstlet eller parvenyaktig ut? Metall passer kjempegodt til hvite ting. Og jeg ville ha noen flere røde gjenstander i tillegg. Røde duftlys, mørkerøde glasskuler - og et rødt glass for plektere. Dere har sikkert hørt om monsteret som spiser plektere! Uansett hvor mange plektere én har, monsteret kommer til å spise dem opp... og disse plektere kommer ikke til å dukke opp. For flere år. Jeg bruker dette røde metallglasset til å skremme monsteret bort.
Vi har en ny nabo som pleier å høre på høy musikk. Så høy at vi - på etasjen over hennes leilighet - kan høre det, mener jeg.
Hun enten ikke forstår eller ikke bryr seg om at folk har helt forskjellige musikkpreferanser, og vi andre beboere ikke nødvendigvis har lyst til å høre på det som hun liker.
For min del, jeg skjønner at de fleste ikke deler mine musikkpreferanser - hovedsakelig klassisk heavy metal, en rekke utrolig tekniske gitarhelter - Batio, Impellitteri, Malmsteen, Satriani, Friedman -, noen eldgamle komponister fra barokkalderen som de fleste ikke engang har hørt om, og eventuelt litt klassisk rock, dødsmetall og noen utvalgte få svartmetall formasjoner, bare for nostalgiens skyld.
Jeg forstår at befolkningens 95% ville gå fra vettet etter å høre på mine favoritter, i løpet av omtrent 2.5 timer (etter den mest optimistiske vurdering). Det er grunnen til at jeg pleier ikke bruke høyttalere.
Men nå ble jeg helt lei. Hvis jeg kan være tolerant nok til å ikke plage andre med mine favoritter, hvorfor kan jeg ikke forvente det samme fra andre, såkalte"normale" mennesker?!
Jeg ba kjæresten min om å fiske frem en eller annen brutalmøtall skive med "blod-blod, satan-satan" melding, massevis av ralling og grove riffer. Det er det som skulle brukes som motangrep.
Han valgte en Gatecreeper plate (å ja, subkult nok, subkult innen subkultmusikk) som jeg synes er ikke altfor brutal - men garantert brutal nok for naboen.
Det er det vi begynte å høre på, så høyt som samvittigheten tillot oss til å gjøre det.
Etter bare 3 sanger, ble min kjæreste lei og slå det av.
Men det hjalp. Det BLE stille!
Jeg er ikke stolt over å ha brukt denne usiviliserte løsningen.
Det er svært beklagelig om jeg er nødt til å oppføre meg som en primitiv tosk, bare for å gjøre meg forstått.
Hun enten ikke forstår eller ikke bryr seg om at folk har helt forskjellige musikkpreferanser, og vi andre beboere ikke nødvendigvis har lyst til å høre på det som hun liker.
For min del, jeg skjønner at de fleste ikke deler mine musikkpreferanser - hovedsakelig klassisk heavy metal, en rekke utrolig tekniske gitarhelter - Batio, Impellitteri, Malmsteen, Satriani, Friedman -, noen eldgamle komponister fra barokkalderen som de fleste ikke engang har hørt om, og eventuelt litt klassisk rock, dødsmetall og noen utvalgte få svartmetall formasjoner, bare for nostalgiens skyld.
Jeg forstår at befolkningens 95% ville gå fra vettet etter å høre på mine favoritter, i løpet av omtrent 2.5 timer (etter den mest optimistiske vurdering). Det er grunnen til at jeg pleier ikke bruke høyttalere.
Men nå ble jeg helt lei. Hvis jeg kan være tolerant nok til å ikke plage andre med mine favoritter, hvorfor kan jeg ikke forvente det samme fra andre, såkalte"normale" mennesker?!
Jeg ba kjæresten min om å fiske frem en eller annen brutalmøtall skive med "blod-blod, satan-satan" melding, massevis av ralling og grove riffer. Det er det som skulle brukes som motangrep.
Han valgte en Gatecreeper plate (å ja, subkult nok, subkult innen subkultmusikk) som jeg synes er ikke altfor brutal - men garantert brutal nok for naboen.
Det er det vi begynte å høre på, så høyt som samvittigheten tillot oss til å gjøre det.
Etter bare 3 sanger, ble min kjæreste lei og slå det av.
Men det hjalp. Det BLE stille!
Jeg er ikke stolt over å ha brukt denne usiviliserte løsningen.
Det er svært beklagelig om jeg er nødt til å oppføre meg som en primitiv tosk, bare for å gjøre meg forstått.
Horroristiske opplevelser av shopping
Oct. 28th, 2022 09:37 pmOkay. Okay.
Jeg kan absolutt forstå at de fleste ikke deler mine musikkpreferanser.
Og når det gjelder meg, det er ikke bare avanserte soloer av ekstremt velutdannede og utrolig tekniske gitarhelter, eller eldgamle, kontrapunktiske fugaer/sonata'er/kantater av en eller annen - omtrent helt glemt - barokk komponist som kan gjøre meg tilfreds. Jeg vil gjerne høre på diverse sjangere av musikk, antatt at det er konsonant, harmonisk musikk som inneholder gode inspirasjoner og meldinger.
Men musikken som de tvinger på kundene som bare prøver å kjøpe ting... å nei.
Nervesammenbrudd.
Absolutt dissonant, falsk og irriterende sirupaktig popmusikk i den ene butikken. Musikken var så høy at jeg faktisk ikke klarte fokusere på hva jeg egentlig ville kjøpe.
En annen butikk, med en litt annerledes marketingsprofil.
Absolutt dissonant, falsk og frustrerende sirupaktig nostalgimusikk. Schlager'e, antakelig fra 1950-tallet. Musikken var så høy at jeg faktisk ville rømme fra stedet. (Selv om jeg har flere favoritter fra 1950-tallet!)
Jeg lurer på om det er det som får de fleste kundene til å kjøpe mer? Eller, kan det hende at jeg er ikke den eneste som finner det irriterende?
Den andre ting som gjør shoppingen til et helvete er... folk. Hundrevis av mennesker som står i veien - uten å bry seg om det -, mennesker som snakker høyt (kanskje fordi musikken er så høy?)
Skulle ønske at Normal og TGR hadde den samme tjenesten som Meny: man bestiller online og så leverer de varene.
Konsumerisme. Æhhhh.
Æææhhhhh. Naboer.
Oct. 26th, 2022 04:42 pmJeg skjønner ikke naboens musikkpreferanser og toleransenivå.
Mens jeg hørte på Batio instrumentell og litt Accept, erfarte jeg ingen innvendinger fra hans retning.
Men når jeg begynte med J.S. Bachs Magnificat i D-dur, banket naboen på veggen. Ganske voldsomt.
Nettopp ved den "Aria: Quia fecit mihi magna..." delen - som etter min mening er kanskje den aller mest geniale i den hele - allerede "mer en genial" Magnificat'en -, med Dietrich Fischer-Dieskau - en legendarisk bassbariton! - som soloist.
For å si det sånt, er saken usedvanlig interessant fordi det er den samme naboen som glemte å slå av - jeg vet ikke hvilken - alarmen i sin leilighet, og vi tilbragte en frustrerende helg ved å høre på den irriterende tiii-tiii-tiii... tiii-tiii-tiii lyden. Det skjedde to ganger i rad og det var ingenting vi kunne gjøre.
Jeg vil ikke være urimelig, så slo jeg musikken av. Bare at jeg kan ikke forstå det. Var det nettopp Magnificat som irriterte ham?
Mens jeg hørte på Batio instrumentell og litt Accept, erfarte jeg ingen innvendinger fra hans retning.
Men når jeg begynte med J.S. Bachs Magnificat i D-dur, banket naboen på veggen. Ganske voldsomt.
Nettopp ved den "Aria: Quia fecit mihi magna..." delen - som etter min mening er kanskje den aller mest geniale i den hele - allerede "mer en genial" Magnificat'en -, med Dietrich Fischer-Dieskau - en legendarisk bassbariton! - som soloist.
For å si det sånt, er saken usedvanlig interessant fordi det er den samme naboen som glemte å slå av - jeg vet ikke hvilken - alarmen i sin leilighet, og vi tilbragte en frustrerende helg ved å høre på den irriterende tiii-tiii-tiii... tiii-tiii-tiii lyden. Det skjedde to ganger i rad og det var ingenting vi kunne gjøre.
Jeg vil ikke være urimelig, så slo jeg musikken av. Bare at jeg kan ikke forstå det. Var det nettopp Magnificat som irriterte ham?
Skjønner dere, jeg pleier ikke å kommentere nyhetene på yahoo, men det finnes ting som jeg kan ikke bare gå forbi.
I går, en alvorlig sinnssyk grillkylling * ble henrettet i Oklahoma.
Han drepte sin lille datter - et 9-måned gammelt spedbarn - i 2002, på en brutal, voldsom, primitiv og nådeløs måte som jeg vil gjerne ikke beskrive...
Han gjorde det fordi hun forstyrret ham mens han spilte videospill.
En forferdelig sak.
Jeg synes en person som gjør slike ting burde automatisk bli vurdert som syk og innlagt til tvangsbehandling for ubestemt tid, på fengselssykehusets psykiatriske avdeling. Uten en serie av rettssaker, uten å stille spørsmål om vedkommendes tilregnelighet eller noe som helst... det er bare syke mennesker som gjør sånne ting.
(Ja, det finnes brutale drapsmenn som dreper sine kjærester ut av ren sjalusi. Det finnes kalkulerende forbrytere som dreper - eller outsource'erer den skitne jobben til andre profesjonelle -, og det finnes folk som begår drap når de er uenige med sine narkotikadealer'e om varen eller prisen. Ja. Slike mennesker kan gjerne få hver sin velfortjente fengselsstraff.)
Men det virker annerledes i USA.
Dersom et menneske forstår hva "henrettelse" betyr og skjønner hvorfor de vil henrette ham/henne, da er vedkommende vurdert som tilregnelig og kan henrettes. Det er nok om en "sakkyndig" sier at vedkommende er normal, eller lyver at den dødsdømte forstår hvorfor de vil henrette ham/henne.
Jeg kjenner flere slike saker.
Aileen Wuornos var åpenbart sinnssyk - jeg synes hun var en typisk "rasende vanvittig" person -, men ble henrettet.
Angel Maturino Reséndiz var så alvorlig sinnsforvirret at legen (som ikke hadde spesialisering i psykiatri, bare gjorde de viktigste undersøkelsene som hver fange må gå gjennom etter ankomsten!) i fengselet tenkte ved første øyeblikk "denne mannen ser ut som et lærebokseksempel om alt jeg vet om paranoid schizofreni!" - men Reséndiz ble henrettet, han óg.
Samme gjelder Charles William Morva - jeg viste et par bilder av ham til noen av mine venner, uten å informere dem hvem denne personen var. Den ene reaksjonen jeg fikk var "Hva ¤%#?§ er dette her?", den andre var "slik forestiller jeg meg et menneske med paranoia". Min kjæreste reagerte på trøndersk: "Kåss galing e d?". Men etter dommerens mening var ikke Morva sinnssyk nok. Han ble henrettet.
Og nå, den aktuelle grillkyllingen, Benjamin Robert Cole...
Han tilbragte nesten 20 år på Death Row - jeg synes at dette faktumet automatisk kvalifiserer man til å få en rekke diagnoser.
De sier selv den mest stabile fangen blir ustabil og viser den syndromen som psykiaterne faktisk kaller for "Death Row syndrome" - etter maks. 5 år.
Men denne grillkyllingen viste noe som var alvorligere enn den "vanlige" eller - svært morbid å skrive det sånn - "normale" Death Row syndromen.
Jeg synes hans ordentlige diagnose skulle være "kataton skizofreni". Han var uvillig til å kommunisere, ved ett av de siste avhørene ble han bare sittende i rullestolen (!) med øynene lukket, uten å si et eneste ord.
Han skal ha nektet å forlate sin celle og å dusje for 2 år i rad.
Han utviklet en besatt religiøs fanatisme - når dommeren prøvde å stille ham spørsmål om dommen han hadde fått, svarte Cole "Dra hjem. Dra hjem for å være sammen med Jesus." Han hadde langt, uvasket hår og skjegg som - etter min mening - fikk ham til å se ut som en gal profet.
Ved en av de få anledningene når han var villig til å snakke, nektet han bestemt for å ha hallusinasjoner.
"Spør De meg om jeg ser små grønne folk springende på gulvet som stråler ut i et romskip på Venus for å lete etter de lille monstrene? Det har jeg aldri sett" - svarte han med en latter.
(Det kan hende at han snakket sant. Ikke alle schizofrener hallusinerer, og det fins mennesker som hallusinerer til tross for at de ikke er schizofrener. Men det kan hende at han hadde andre typer hallusinasjoner som han ville ikke snakke om.
Grønne mennesker så han ikke, og så var han ikke schizo?)
Han beskrev seg selv som "en super-duper hyperbolisk Jesus-freak".
Ved de nevrologiske undersøkelsene fikk man se at han hadde alvorlige hjerneskader: en stor del av pannelappen faktisk døde bort.
* grillkylling er det uformelle uttrykk vi pleier å bruke for å betegne usedvanlig bestialske drapsmenn og -kvinner.
Uttrykket stammer fra den danske saken av Claus Kai Berggren som i 1970-tallet drepte to jentunger, og senere, ved politietterforskningen, en grillkylling som fyren kjøpte til middag hadde en viktig rolle.
Etterforskernes viktigste spørsmål var "fikk du vite om drapet når du dro for å kjøpe den grillkyllingen, eller ble du informert om at ei jente ble drept i kjelleren etter å ha kjøpt grillkyllingen?"
Berggren hevdet at han hadde om saken fra naboene etter å ha tatt en tur til en kiosk i nærheten for å kjøpe vedkommende grillkyllingen, mens en av naboene fortalte at Berggren hadde snakket om drapet allerede når han var på vei til kiosken!
Som veganer ble jeg svært lei av at det var en stakkars død fugl som stod i senteret av etterforskningen om en stakkars ung pikes død, og jeg begynte å referere til Berggren som "den grillkylling-fyren". Etterpå ble det forkortet til "grillkyllingen", og jeg - samt alle de andre i mitt nærmeste miljø - begynte å bruke ordet for å referere til andre drapsmenn.
I går, en alvorlig sinnssyk grillkylling * ble henrettet i Oklahoma.
Han drepte sin lille datter - et 9-måned gammelt spedbarn - i 2002, på en brutal, voldsom, primitiv og nådeløs måte som jeg vil gjerne ikke beskrive...
Han gjorde det fordi hun forstyrret ham mens han spilte videospill.
En forferdelig sak.
Jeg synes en person som gjør slike ting burde automatisk bli vurdert som syk og innlagt til tvangsbehandling for ubestemt tid, på fengselssykehusets psykiatriske avdeling. Uten en serie av rettssaker, uten å stille spørsmål om vedkommendes tilregnelighet eller noe som helst... det er bare syke mennesker som gjør sånne ting.
(Ja, det finnes brutale drapsmenn som dreper sine kjærester ut av ren sjalusi. Det finnes kalkulerende forbrytere som dreper - eller outsource'erer den skitne jobben til andre profesjonelle -, og det finnes folk som begår drap når de er uenige med sine narkotikadealer'e om varen eller prisen. Ja. Slike mennesker kan gjerne få hver sin velfortjente fengselsstraff.)
Men det virker annerledes i USA.
Dersom et menneske forstår hva "henrettelse" betyr og skjønner hvorfor de vil henrette ham/henne, da er vedkommende vurdert som tilregnelig og kan henrettes. Det er nok om en "sakkyndig" sier at vedkommende er normal, eller lyver at den dødsdømte forstår hvorfor de vil henrette ham/henne.
Jeg kjenner flere slike saker.
Aileen Wuornos var åpenbart sinnssyk - jeg synes hun var en typisk "rasende vanvittig" person -, men ble henrettet.
Angel Maturino Reséndiz var så alvorlig sinnsforvirret at legen (som ikke hadde spesialisering i psykiatri, bare gjorde de viktigste undersøkelsene som hver fange må gå gjennom etter ankomsten!) i fengselet tenkte ved første øyeblikk "denne mannen ser ut som et lærebokseksempel om alt jeg vet om paranoid schizofreni!" - men Reséndiz ble henrettet, han óg.
Samme gjelder Charles William Morva - jeg viste et par bilder av ham til noen av mine venner, uten å informere dem hvem denne personen var. Den ene reaksjonen jeg fikk var "Hva ¤%#?§ er dette her?", den andre var "slik forestiller jeg meg et menneske med paranoia". Min kjæreste reagerte på trøndersk: "Kåss galing e d?". Men etter dommerens mening var ikke Morva sinnssyk nok. Han ble henrettet.
Og nå, den aktuelle grillkyllingen, Benjamin Robert Cole...
Han tilbragte nesten 20 år på Death Row - jeg synes at dette faktumet automatisk kvalifiserer man til å få en rekke diagnoser.
De sier selv den mest stabile fangen blir ustabil og viser den syndromen som psykiaterne faktisk kaller for "Death Row syndrome" - etter maks. 5 år.
Men denne grillkyllingen viste noe som var alvorligere enn den "vanlige" eller - svært morbid å skrive det sånn - "normale" Death Row syndromen.
Jeg synes hans ordentlige diagnose skulle være "kataton skizofreni". Han var uvillig til å kommunisere, ved ett av de siste avhørene ble han bare sittende i rullestolen (!) med øynene lukket, uten å si et eneste ord.
Han skal ha nektet å forlate sin celle og å dusje for 2 år i rad.
Han utviklet en besatt religiøs fanatisme - når dommeren prøvde å stille ham spørsmål om dommen han hadde fått, svarte Cole "Dra hjem. Dra hjem for å være sammen med Jesus." Han hadde langt, uvasket hår og skjegg som - etter min mening - fikk ham til å se ut som en gal profet.
Ved en av de få anledningene når han var villig til å snakke, nektet han bestemt for å ha hallusinasjoner.
"Spør De meg om jeg ser små grønne folk springende på gulvet som stråler ut i et romskip på Venus for å lete etter de lille monstrene? Det har jeg aldri sett" - svarte han med en latter.
(Det kan hende at han snakket sant. Ikke alle schizofrener hallusinerer, og det fins mennesker som hallusinerer til tross for at de ikke er schizofrener. Men det kan hende at han hadde andre typer hallusinasjoner som han ville ikke snakke om.
Grønne mennesker så han ikke, og så var han ikke schizo?)
Han beskrev seg selv som "en super-duper hyperbolisk Jesus-freak".
Ved de nevrologiske undersøkelsene fikk man se at han hadde alvorlige hjerneskader: en stor del av pannelappen faktisk døde bort.
Ja, slik ser en potensiell fare til samfunnet ut :{
__________________________________* grillkylling er det uformelle uttrykk vi pleier å bruke for å betegne usedvanlig bestialske drapsmenn og -kvinner.
Uttrykket stammer fra den danske saken av Claus Kai Berggren som i 1970-tallet drepte to jentunger, og senere, ved politietterforskningen, en grillkylling som fyren kjøpte til middag hadde en viktig rolle.
Etterforskernes viktigste spørsmål var "fikk du vite om drapet når du dro for å kjøpe den grillkyllingen, eller ble du informert om at ei jente ble drept i kjelleren etter å ha kjøpt grillkyllingen?"
Berggren hevdet at han hadde om saken fra naboene etter å ha tatt en tur til en kiosk i nærheten for å kjøpe vedkommende grillkyllingen, mens en av naboene fortalte at Berggren hadde snakket om drapet allerede når han var på vei til kiosken!
Som veganer ble jeg svært lei av at det var en stakkars død fugl som stod i senteret av etterforskningen om en stakkars ung pikes død, og jeg begynte å referere til Berggren som "den grillkylling-fyren". Etterpå ble det forkortet til "grillkyllingen", og jeg - samt alle de andre i mitt nærmeste miljø - begynte å bruke ordet for å referere til andre drapsmenn.
Har jeg sagt hvordan jeg elsker å gi gammel hardware et nytt liv?
Dette innlegget skriver jeg på en Latitude D520 som virker utmerket godt med - overraskelse, overraskelse - Debian. Jeg har planer om å installere en DragonFly BSD på den i tillegg, det er fremdeles nok plass på harddisken til en BSD-partisjon.
Jeg elsker denne lille gammel'n omtrent slik som jeg elsket min gamle ThinkPad.
Er fremdeles ikke ferdig med sorgsprosessen etter den sistnevnte. Du vet at du er et uhelbredelig wannabe-terninghode når du gråter fordi din arkaiske, utdaterte ThinkPad er FUBAR - og du vet at du er et helt håpløst terninghode med stor interesse i tekniske greier når du vet hva oppløsningen av mosaikordet FUBAR er, ja.
Så, jeg må innrømme at tårene fremdeles kommer når jeg tenker på hvor mye vi klarte sammen, jeg og den gamle vennen (som fungerte helt tipp-topp, helt til det siste øyeblikk, under Debian. Jeg har alltid sagt: klarer en maskin ikke starte opp fra Debian, er maskinen død.) Men når jeg forsøkte å bytte ut CMOS-batteriet, knakk det eldgamle bakelitthuset. ThinkPad'en hadde aldri blitt avmontert før, og bakelitthus er ikke akkurat kjent for å være fleksibel, så når jeg prøvde å fjerne rammen - rundt tastaturet -, kom det ut i 2 stykker *snif*
Men denne Latitude-en (som kjæresten min fikk gratis fra jobben, etter at den ble vurdert som amortisert) gir meg litt trøst. Lettere å avmontere - disse Latitude'ene har alltid vært legendariske for å være så enkelt å avmontere, man er ikke engang nødt til å avmontere den hele laptop'en for å kunne bytte CMOS-batteri, faktisk! En enorm fordel. Det samme gjelder å fjerne tastaturet. Teknikken er utrolig lettvint og du ikke risikerer å knuse rammen!
Men uansett hvordan jeg gleder meg over denne lille laptop'en - borhammer trenger jeg.
En vanlig boremaskin kan fungere kjempegodt i gipsvegg eller trevegg, men vil jeg montere hylle eller kleshenger på to spesifiske vegger her i leiligheten, må jeg ha en borhammer. Ja, jeg har slike luksusbehov for å kunne gjøre dette stedet litt beboeligere.
Dette innlegget skriver jeg på en Latitude D520 som virker utmerket godt med - overraskelse, overraskelse - Debian. Jeg har planer om å installere en DragonFly BSD på den i tillegg, det er fremdeles nok plass på harddisken til en BSD-partisjon.
Jeg elsker denne lille gammel'n omtrent slik som jeg elsket min gamle ThinkPad.
Er fremdeles ikke ferdig med sorgsprosessen etter den sistnevnte. Du vet at du er et uhelbredelig wannabe-terninghode når du gråter fordi din arkaiske, utdaterte ThinkPad er FUBAR - og du vet at du er et helt håpløst terninghode med stor interesse i tekniske greier når du vet hva oppløsningen av mosaikordet FUBAR er, ja.
Så, jeg må innrømme at tårene fremdeles kommer når jeg tenker på hvor mye vi klarte sammen, jeg og den gamle vennen (som fungerte helt tipp-topp, helt til det siste øyeblikk, under Debian. Jeg har alltid sagt: klarer en maskin ikke starte opp fra Debian, er maskinen død.) Men når jeg forsøkte å bytte ut CMOS-batteriet, knakk det eldgamle bakelitthuset. ThinkPad'en hadde aldri blitt avmontert før, og bakelitthus er ikke akkurat kjent for å være fleksibel, så når jeg prøvde å fjerne rammen - rundt tastaturet -, kom det ut i 2 stykker *snif*
Men denne Latitude-en (som kjæresten min fikk gratis fra jobben, etter at den ble vurdert som amortisert) gir meg litt trøst. Lettere å avmontere - disse Latitude'ene har alltid vært legendariske for å være så enkelt å avmontere, man er ikke engang nødt til å avmontere den hele laptop'en for å kunne bytte CMOS-batteri, faktisk! En enorm fordel. Det samme gjelder å fjerne tastaturet. Teknikken er utrolig lettvint og du ikke risikerer å knuse rammen!
Men uansett hvordan jeg gleder meg over denne lille laptop'en - borhammer trenger jeg.
En vanlig boremaskin kan fungere kjempegodt i gipsvegg eller trevegg, men vil jeg montere hylle eller kleshenger på to spesifiske vegger her i leiligheten, må jeg ha en borhammer. Ja, jeg har slike luksusbehov for å kunne gjøre dette stedet litt beboeligere.
