Storm warning...

Har jeg sagt hvordan jeg elsker å gi gammel hardware et nytt liv?
Dette innlegget skriver jeg på en Latitude D520 som virker utmerket godt med - overraskelse, overraskelse - Debian. Jeg har planer om å installere en DragonFly BSD på den i tillegg, det er fremdeles nok plass på harddisken til en BSD-partisjon.

Jeg elsker denne lille gammel'n omtrent slik som jeg elsket min gamle ThinkPad.
Er fremdeles ikke ferdig med sorgsprosessen etter den sistnevnte. Du vet at du er et uhelbredelig wannabe-terninghode når du gråter fordi din arkaiske, utdaterte ThinkPad er FUBAR  - og du vet at du er et helt håpløst terninghode med stor interesse i tekniske greier når du vet hva oppløsningen av mosaikordet FUBAR er, ja.
Så, jeg må innrømme at tårene fremdeles kommer når jeg tenker på hvor mye vi klarte sammen, jeg og den gamle vennen (som fungerte helt tipp-topp, helt til det siste øyeblikk, under Debian. Jeg har alltid sagt: klarer en maskin ikke starte opp fra Debian, er maskinen død.) Men når jeg forsøkte å bytte ut CMOS-batteriet, knakk det eldgamle bakelitthuset. ThinkPad'en hadde aldri blitt avmontert før, og bakelitthus er ikke akkurat kjent for å være fleksibel, så når jeg prøvde å fjerne rammen - rundt tastaturet -, kom det ut i 2 stykker *snif*

Men denne Latitude-en (som kjæresten min fikk gratis fra jobben, etter at den ble vurdert som amortisert) gir meg litt trøst. Lettere å avmontere - disse Latitude'ene har alltid vært legendariske for å være så enkelt å avmontere, man er ikke engang nødt til å avmontere den hele laptop'en for å kunne bytte CMOS-batteri, faktisk! En enorm fordel. Det samme gjelder å fjerne tastaturet. Teknikken er utrolig lettvint og du ikke risikerer å knuse rammen!

Men uansett hvordan jeg gleder meg over denne lille laptop'en - borhammer trenger jeg.

En vanlig boremaskin kan fungere kjempegodt i gipsvegg eller trevegg, men vil jeg montere hylle eller kleshenger på to spesifiske vegger her i leiligheten, må jeg ha en borhammer. Ja, jeg har slike luksusbehov for å kunne gjøre dette stedet litt beboeligere.

Tid hadde jeg, ihvertfall. Det var mangel på energi og interessante opplevelser som forhindret meg i å skrive.

Jeg rydder og bruker min såkalte kreativitet - la oss anta at jeg har noe som kan kalles kreativitet, i det hele tatt - til innredning. Ble til en fast kunde hos Clas Ohlson og bruktbutikken ROTFL.

De aller beste møblene koster ikke mange penger - selv om man har råd til nye møbler fra en trendy enteriørbutikk, er det ikke nødvendigvis verdt å kjøpe dem, siden snobberi ikke nødvendigvis får én til å føle bedre. (Jeg burde ikke nødvendigvis bruke det samme uttrykket om og om igjen, sånn er det.)


Er du villig til å investere litt tid og energi, får du helt unike og passende ting som forbedrer stemningen. Dette vakre gamle kunstverket fant jeg i bruktbutikken, og det insisterte på å bli med oss :}


Det samme gjelder denne - like vakre og gamle - vegglampen. Jeg bare så på den og visste at den skulle passe helt ideellt her! Gleder meg over at den virker, jeg var ikke nødt til å bytte ut ledningen og/eller kontakten. Den skinner like bak meg mens jeg skriver dette innlegg og det føles fantastisk.
Gamle gjenstander som har hver sin historie gir en spesiell følelse av trygghet, stabilitet og å ha en "familie".
Jeg vet at det høres litt dumt - kanskje til og med patetisk ut, men gamle - og gammeldagse - ting ser ut til å gjøre opp til den vonde følelsen av rotløshet.


Ja, ved innredningsprosjekter er det en fordel om du er ikke altfor bortskjemt til å arbeide litt med verktøy som gummihammer, skrutrekker og tang.


Det nesten ferdige produktet - og en velfortjent øl, naturligvis.



Gratis reklame til Clas Ohlson. Nesten alt - hylla, de indre lagringsenhetene, fløyeleskene, lampen og lampeskjermen - kom fra Clas Ohlson. Jeg ville ha en grønn lampeskjerm hit - altfor mye blå ville være litt altfor kaldt og ensformig, mens lilla er upassende... -, og det var bare en eneste i butikken igjen! Jeg går ut fra at den ventet på meg. Liker slike interessante tilfeldigheter.

Jeg har egentlig aldri hatt en særlig stor interesse i interiør og innredning, men jeg måtte innse i det siste at éns miljø både påvirker og uttrykker hvordan man har det. Er ditt hjem rotet og deprimerende, er ditt sinn - i alt sannsynlighet - like rotet og du blir deprimert om du bor i en lagringsplass til virvarr. Å rydde og å bytte ut møbler er alltid praktisk, terapeutisk og fremprovoserer kreativitet du kanskje ikke visste at du hadde.


Å ha din egen boremaskin skal garantert føre til en bedre selvtillit! :ĐĐĐĐĐ Nei, jeg ikke tenkte å prøve den ut nå som jeg skriver det, men det føles kjempebra å ha en slik tingest. Ekstra positivt at dens fargekombinasjon passer til min favorittfyllepenn sin  :ĐĐĐĐĐĐĐĐ (ja, det er det som de voksne kaller luksusproblemer).

Jeg har flere planer om å forbedre dette stedet her, men stemningen er allerede blitt tydeligvis bedre enn før. Det er absolutt verdt å investere litt tid og energi i det! Prisen man får er et bosted hvor det er mulig å arbeide, å studere og å slappe av.