tordenstorm: (Default)
Dette er det ironiske navnet jeg pleier å bruke til mennesker som sier at de er interesserte i Norge, norsk kultur, tradisjoner, språk og norrøn mytologi - men denne "interessen" viser seg til å være ganske overflatisk.

Naturligvis er det umulig å bli perfekt i språket eller å få vite alt om mytologien i løpet av to uker eller noe. Jeg er ikke en ekspert heller, men.

Jeg har alltid hatt en interesse i mytologi, tradisjoner, runeskrift, vikingsskip og relaterte emner. Jeg synes de norrøne gudene var kule, men jeg ikke tror på dem.
For meg, virker de omtrent slik som... la oss si, jeg forstår at for eksempel Hercule Poirot hadde aldri eksistert, men jeg liker ham. Eller, jeg vet at Albus Humlesnurr var bare oppdiktet av J.K. Rowling, men han har alltid vært min favorittlærer :}
Jeg  har det samme forholdet til Ty, Tor, Vuldr (min absolutt favoritt!), Odin, Njørd og resten av gjengen. De virker inspirerende men å tro på dem ville være det samme som å dyrke Albus Humlesnurr (eller Sam Vimes fra Skiveverdenen-romaner, en annen favoritt av meg).

Språket har alltid gjort meg fascinert. Det begynte med tr00 kvlt n0r5k 5v4r7m37411, selvfølgelig :} Jeg ble irritert over at jeg ikke forstod lyrikkene - jeg endte opp med å få mye mer enn bare å forstå de kVl7 5474n15715k3 diktene (rotfl).

Det er grunnen til at jeg kan ikke forstå denne overflatiske attityden. Jeg kunne nevne flere eksempler om det, men vil ikke såre andre. Bare en ganske pinlig og velkjent sak.

En viss formasjon - fra Portugalia om jeg husker riktig - valgte det interessante navnet "Velge Naturlig" som vi fremdeles lurer på hva de mener med. Det er sikkert en eller annen "genial" oversettelse fra GoogleTranslate. Det er ingen av oss som forstår hva vitsen er ved å bruke et navn som høres norsk ut men.... hva med meningen?

Det er grunnen til at jeg begynte å betegne denne attityden som "Velge Naturlig syndrom".

Ja, jeg er enig, norsk er kult, men... hvis dere virkelig synes at det er kult, da... hva med å lære dere språket, faktisk? Hva med å lese litt om tradisjoner, myter og krigsføring, istedet for bare å være opptatt av de kjedelige stereotypene?
tordenstorm: (Default)
Skjønner dere, jeg pleier ikke å kommentere nyhetene på yahoo, men det finnes ting som jeg kan ikke bare gå forbi.

I går, en alvorlig sinnssyk grillkylling * ble henrettet i Oklahoma.

Han drepte sin lille datter - et 9-måned gammelt spedbarn - i 2002, på en brutal, voldsom, primitiv og nådeløs måte som jeg vil gjerne ikke beskrive...
Han gjorde det fordi hun forstyrret ham mens han spilte videospill.
En forferdelig sak.

Jeg synes en person som gjør slike ting burde automatisk bli vurdert som syk og innlagt til tvangsbehandling for ubestemt tid, på fengselssykehusets psykiatriske avdeling. Uten en serie av rettssaker, uten å stille spørsmål om vedkommendes tilregnelighet eller noe som helst... det er bare syke mennesker som gjør sånne ting.
(Ja, det finnes brutale drapsmenn som dreper sine kjærester ut av ren sjalusi. Det finnes kalkulerende forbrytere som dreper - eller outsource'erer den skitne jobben til andre profesjonelle -, og det finnes folk som begår drap når de er uenige med sine narkotikadealer'e om varen eller prisen. Ja. Slike mennesker kan gjerne få hver sin velfortjente fengselsstraff.)

Men det virker annerledes i USA.
Dersom et menneske forstår hva "henrettelse" betyr og skjønner hvorfor de vil henrette ham/henne, da er vedkommende vurdert som tilregnelig og kan henrettes. Det er nok om en "sakkyndig" sier at vedkommende er normal, eller lyver at den dødsdømte forstår hvorfor de vil henrette ham/henne.

Jeg kjenner flere slike saker.

Aileen Wuornos var åpenbart sinnssyk - jeg synes hun var en typisk "rasende vanvittig" person -, men ble henrettet.
Angel Maturino Reséndiz var så alvorlig sinnsforvirret at legen (som ikke hadde spesialisering i psykiatri, bare gjorde de viktigste undersøkelsene som hver fange må gå gjennom etter ankomsten!) i fengselet tenkte ved første øyeblikk "denne mannen ser ut som et lærebokseksempel om alt jeg vet om paranoid schizofreni!" - men Reséndiz ble henrettet, han óg.
Samme gjelder Charles William Morva - jeg viste et par bilder av ham til noen av mine venner, uten å informere dem hvem denne personen var. Den ene reaksjonen jeg fikk var "Hva ¤%#?§ er dette her?", den andre var "slik forestiller jeg meg et menneske med paranoia". Min kjæreste reagerte på trøndersk: "Kåss galing e d?". Men etter dommerens mening var ikke Morva sinnssyk nok. Han ble henrettet.

Og nå, den aktuelle grillkyllingen, Benjamin Robert Cole...
Han tilbragte nesten 20 år på Death Row - jeg synes at dette faktumet automatisk kvalifiserer man til å få en rekke diagnoser.
De sier selv den mest stabile fangen blir ustabil og viser den syndromen som psykiaterne faktisk kaller for "Death Row syndrome" - etter maks. 5 år.
Men denne grillkyllingen viste noe som var alvorligere enn den "vanlige" eller - svært morbid å skrive det sånn - "normale" Death Row syndromen.
Jeg synes hans ordentlige diagnose skulle være "kataton skizofreni". Han var uvillig til å kommunisere, ved ett av de siste avhørene ble han bare sittende i rullestolen (!) med øynene lukket, uten å si et eneste ord.
Han skal ha nektet å forlate sin celle og å dusje for 2 år i rad.

Han utviklet en besatt religiøs fanatisme - når dommeren prøvde å stille ham spørsmål om dommen han hadde fått, svarte Cole "Dra hjem. Dra hjem for å være sammen med Jesus." Han hadde langt, uvasket hår og skjegg som - etter min mening - fikk ham til å se ut som en gal profet.

Ved en av de få anledningene når han var villig til å snakke, nektet han bestemt for å ha hallusinasjoner.
"Spør De meg om jeg ser små grønne folk springende på gulvet som stråler ut i et romskip på Venus for å lete etter de lille monstrene? Det har jeg aldri sett" - svarte han med en latter.
(Det kan hende at han snakket sant. Ikke alle schizofrener hallusinerer, og det fins mennesker som hallusinerer til tross for at de ikke er schizofrener. Men det kan hende at han hadde andre typer hallusinasjoner som han ville ikke snakke om.
Grønne mennesker så han ikke, og så var han ikke schizo?)
Han beskrev seg selv som "en super-duper hyperbolisk Jesus-freak".
Ved de nevrologiske undersøkelsene fikk man se at han hadde alvorlige hjerneskader: en stor del av pannelappen faktisk døde bort.

Ja, slik ser en potensiell fare til samfunnet ut :{
__________________________________


* grillkylling er det uformelle uttrykk vi pleier å bruke for å betegne usedvanlig bestialske drapsmenn og -kvinner.

Uttrykket stammer fra den danske saken av Claus Kai Berggren som i 1970-tallet drepte to jentunger, og senere, ved politietterforskningen, en grillkylling som fyren kjøpte til middag hadde en viktig rolle.
Etterforskernes viktigste spørsmål var "fikk du vite om drapet når du dro for å kjøpe den grillkyllingen, eller ble du informert om at ei jente ble drept i kjelleren etter å ha kjøpt grillkyllingen?"
Berggren hevdet at han hadde om saken fra naboene etter å ha tatt en tur til en kiosk i nærheten for å kjøpe vedkommende grillkyllingen, mens en av naboene fortalte at Berggren hadde snakket om drapet allerede når han var på vei til kiosken!

Som veganer ble jeg svært lei av at det var en stakkars død fugl som stod i senteret av etterforskningen om en stakkars ung pikes død, og jeg begynte å referere til Berggren som "den grillkylling-fyren". Etterpå ble det forkortet til "grillkyllingen", og jeg - samt alle de andre i mitt nærmeste miljø - begynte å bruke ordet for å referere til andre drapsmenn.
tordenstorm: (Default)
The Institute.

(Synd at jeg ikke fant den på norsk. Er boken blitt oversatt til norsk, egentlig?)

Et mesterverk.

Jeg har alltid sett på King som en pro i skrekk - også, han forstår ungene og tenåringene så utrolig godt. Det er veldig få voksne som klarer det. Det er grunnen til at Ondskapens hotell, Carrie og Christine ble til mine evige favoritter.

Men "The Institute" viser at King er ikke bare en bra thrillerforfatter. Ikke bare en person som skjønner ungenes språk så kjempegodt.
Nå er han blitt til en moden forfatter og så er denne boken enda bedre enn de forrige. Grov - hva annet kunne den være? - men fantastisk spennende og logisk.

Jeg elsker hvordan King fikk inspirasjon til å skrive denne historien.
Tusenvis av barn er meldt savnet hvert år, og noen av dem blir aldri sett igjen. Triste saker.
Ved å kombinere dem med visse velkjente konspirasjonsteorier (for å være ærlig, konteo er ikke en av mine største interesser: siden det finnes bevis hverken pro eller kontra, folk kan brygge de mest fargerike og mest usannsynlige teorier som kanskje har noe med virkeligheten å gjøre, kanskje ikke. Kanskje det finnes en rekke fakta som vi aldri får vite om), skrev King - nå igjen - en brutalt spennende historie.

Og, som vanligvis, det er alltid tilknyttet en helt hverdagslig - noen ganger direkte kjedelig - verden; men en slik forfatter som King har evnen til å skrive om denne kjedelige verdenen på en spennende måte, slik at du ikke mister interessen.
Du føler den hele historien realistisk; selv om du vet at disse er bare fantastiske thriller-elementer, du kan godt forestille deg at noe slikt kan hende. Kanskje det skal skje med deg neste gang.

Det antakeligvis sier litt at jeg klarte ikke legge meg siste kveld - mer akkurat sagt: om morgenen idag - før jeg leste historien ferdig. Jeg ble så spent og nysgjerrig at jeg bare måtte vite hva som skjedde ved enden!

Vil ikke anbefale boken til uskyldige småbarn og følsomme silkekatter, men den gav den velkjente Stephen King-opplevelsen - i ekstra høy kvalitet.

Ihvertfall, tilbrakte jeg hele idag i en så tydelig zombietilstand at jeg kunne trolig gi inspirasjon til King sin neste skrekkroman. Jeg ble skremt av mitt eget speilbilde, faktisk. Men det var absolutt verdt det.
Jeg tror at det er typisk og vanlig hos King-lesere.

Profile

tordenstorm: (Default)
Tordenstorm

April 2023

S M T W T F S
       1
2345678
9101112131415
1617 1819202122
23242526272829
30      

Cyberkosthold (RSS-mat)

RSS Atom

Mest brukte nøkkelord

Layout

Expand Cut Tags

No cut tags
Page generated Jul. 30th, 2025 11:55 pm
Powered by Dreamwidth Studios