![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Skjønt at denne bloggen ikke fortjener å bli forlatt. Bare at... det er ingenting som skjer, ihvertfall ingenting jeg kunne skrive noe interessant om.
Vikingromantikken fascinerer meg. Ingenting spesielt, jeg tror alle er fascinert av vikingromantikken. Fant massevis av lesestoff om Osebergskipet - ikke bare vakkert men spennende. Hemmelighetene rundt de to kvinnene som ble gravlagt i skipet - hvem var de, egentlig?
Leste litt om pesten, i tillegg - det er absolutt ikke romantisk men verdt å vite om. Det er ganske sjokkerende i dag at folk i middelalderen visste ikke at loppene sprer Yersinia! Det var ikke rottenes skyld, altså. Både rotter, andre dyr og mennesker hadde lopper som transporterte Yersinia fra den ene verten til den andre.
Det er ganske forferdelig at i den "romantiske" middelalderen som visse dekadente sjeler lengter etter, var lopper helt vanlige. Det talte ikke om man var fattig eller rik, til og med aristokratene hadde lopper. Blæææhhhhhh.
Ihvertfall, det var interessant å lese at de daværende kulturnormene hadde veldig mye med epidemien å gjøre. Det var alminnelig høflighet å besøke en syk person. Det var en selvfølge å hjelpe ved forberedelser før begravelsen - det gav allerede mye mulighet for loppene til å bytte vert.
Men, det som var kanskje det farligste, var klær. (Og de absolutt uromantiske hygienenormene, ja. Det er helt horroristisk at å vaske klær var luksus, folk hadde på seg de samme klær for flere uker eller måneder! Det var helt vanlig å sove i den samme skjorten som man hadde på seg om dagen. Uuuuuøøøøøøæææææææhhhh.)
Klær var svært dyre verdisaker så folk arvet klær etter noen som hadde nettopp dødd av pest. Og så arvet de loppene i tillegg. Blææææææhhh.
Men, det som virker veldig spennende er resistansgenet som gjorde at en viss del av befolkningen overlevde epidemien. Det fantes visse mennesker som ble syke flere ganger, uten å dø av det. En resistent rase ble selektert, med andre ord... og forskere fant ut at sekvensene av dette resistansgenet ligger svært nær til sekvensene av et annet gen... som er ansvarlig til dagens velkjente autoimmunsykdommer. Dette er en interessant tilfeldighet, disse genene ikke er direkte koblet til hverandre men de er lokalisert fysisk nær hverandre, slik at de arves kombinert med hverandre.
Litt morbid, synes jeg. "Å ja, du har autoimmunsykdom? Da måtte dine olde-olde-olde-oldeforeldre være ekstremt heldige, de overlevde pesten!" ville være ekstremt ufølsomt å si.
Vikingromantikken fascinerer meg. Ingenting spesielt, jeg tror alle er fascinert av vikingromantikken. Fant massevis av lesestoff om Osebergskipet - ikke bare vakkert men spennende. Hemmelighetene rundt de to kvinnene som ble gravlagt i skipet - hvem var de, egentlig?
Leste litt om pesten, i tillegg - det er absolutt ikke romantisk men verdt å vite om. Det er ganske sjokkerende i dag at folk i middelalderen visste ikke at loppene sprer Yersinia! Det var ikke rottenes skyld, altså. Både rotter, andre dyr og mennesker hadde lopper som transporterte Yersinia fra den ene verten til den andre.
Det er ganske forferdelig at i den "romantiske" middelalderen som visse dekadente sjeler lengter etter, var lopper helt vanlige. Det talte ikke om man var fattig eller rik, til og med aristokratene hadde lopper. Blæææhhhhhh.
Ihvertfall, det var interessant å lese at de daværende kulturnormene hadde veldig mye med epidemien å gjøre. Det var alminnelig høflighet å besøke en syk person. Det var en selvfølge å hjelpe ved forberedelser før begravelsen - det gav allerede mye mulighet for loppene til å bytte vert.
Men, det som var kanskje det farligste, var klær. (Og de absolutt uromantiske hygienenormene, ja. Det er helt horroristisk at å vaske klær var luksus, folk hadde på seg de samme klær for flere uker eller måneder! Det var helt vanlig å sove i den samme skjorten som man hadde på seg om dagen. Uuuuuøøøøøøæææææææhhhh.)
Klær var svært dyre verdisaker så folk arvet klær etter noen som hadde nettopp dødd av pest. Og så arvet de loppene i tillegg. Blææææææhhh.
Men, det som virker veldig spennende er resistansgenet som gjorde at en viss del av befolkningen overlevde epidemien. Det fantes visse mennesker som ble syke flere ganger, uten å dø av det. En resistent rase ble selektert, med andre ord... og forskere fant ut at sekvensene av dette resistansgenet ligger svært nær til sekvensene av et annet gen... som er ansvarlig til dagens velkjente autoimmunsykdommer. Dette er en interessant tilfeldighet, disse genene ikke er direkte koblet til hverandre men de er lokalisert fysisk nær hverandre, slik at de arves kombinert med hverandre.
Litt morbid, synes jeg. "Å ja, du har autoimmunsykdom? Da måtte dine olde-olde-olde-oldeforeldre være ekstremt heldige, de overlevde pesten!" ville være ekstremt ufølsomt å si.
