![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Melhus er ett av våre favorittsteder. Et fantastisk, meget fredelig miljø som virker terapeutisk hver eneste gang vi drar dit. Ro og stillhet. Det eneste som vi savnet var to gode venner av oss - som befinner seg i et annet land og kan ikke bare pakke inn noen klær i ryggsekken for å tilbringe en helg - eller flere - hos oss.
Som vanligvis, tok jeg noen bilder - og, som vanligvis, synes jeg at bildene viser ingenting av den virkelige opplevelsen. Sammenliknet med hvordan det føles, virker disse bildene som billig kitsch. Men her deler jeg noen av disse kitschbildene, samme hva.
Veien oppover.
En forlatt hytte som jeg har alltid likt. Vet ikke hvem som eier den - ser ubrukt ut -, men jeg ville gjerne kjøpe den om jeg hadde penger.
Kanskje fordi det er en forlatt og gammel hytte som åpenbart trenger oppussing og renovering - noe som jeg ser ut til å trives med? Det finnes flere andre hytter ved stien vi gikk på, men denne er min favoritt som jeg virkelig ønsker å ha. Svært rustisk og gammeldags, uten luksus, men sikkert har en lang historie bak seg. Jeg ville så gjerne invitere våre venner hit!
Uten videre beskrivelse - siden beskrivelser er helt unødvendige her.
Utsikt, yeeeeeaaaaahhh.
Himmel. Silhuetter. Mitt fattigslige ordforråd er... vel, altfor fattigslig til å uttrykke de inspirasjonene som kommer.
Varm, rolig tidlig kveld.
Heldigvis, heldigvis hadde jeg bare Radler og ingenting sterkere enn det. Slik klarte jeg å ha litt kontroll over min atferd og å ikke begynne å synge høyt: "Oh how I wish to go down with the Suuuuuuuun... sleeeeeping, weeping with yoooouuu". Det er det som denne stemningen inspirerte meg til, men jeg motsto fristelsen. (At jeg elsker å synge betyr ikke at jeg kan, faktisk. Er svært selvkritisk, men tidligere sang slike ting som Judas Priest - Angel og HammerFall - The Fallen One til min kjæreste, og han fremdeles er villig til å være sammen med meg ROTFL.)
Som vanligvis, tok jeg noen bilder - og, som vanligvis, synes jeg at bildene viser ingenting av den virkelige opplevelsen. Sammenliknet med hvordan det føles, virker disse bildene som billig kitsch. Men her deler jeg noen av disse kitschbildene, samme hva.
Veien oppover.
En forlatt hytte som jeg har alltid likt. Vet ikke hvem som eier den - ser ubrukt ut -, men jeg ville gjerne kjøpe den om jeg hadde penger.
Kanskje fordi det er en forlatt og gammel hytte som åpenbart trenger oppussing og renovering - noe som jeg ser ut til å trives med? Det finnes flere andre hytter ved stien vi gikk på, men denne er min favoritt som jeg virkelig ønsker å ha. Svært rustisk og gammeldags, uten luksus, men sikkert har en lang historie bak seg. Jeg ville så gjerne invitere våre venner hit!
Uten videre beskrivelse - siden beskrivelser er helt unødvendige her.
Utsikt, yeeeeeaaaaahhh.
Himmel. Silhuetter. Mitt fattigslige ordforråd er... vel, altfor fattigslig til å uttrykke de inspirasjonene som kommer.
Varm, rolig tidlig kveld.
Heldigvis, heldigvis hadde jeg bare Radler og ingenting sterkere enn det. Slik klarte jeg å ha litt kontroll over min atferd og å ikke begynne å synge høyt: "Oh how I wish to go down with the Suuuuuuuun... sleeeeeping, weeping with yoooouuu". Det er det som denne stemningen inspirerte meg til, men jeg motsto fristelsen. (At jeg elsker å synge betyr ikke at jeg kan, faktisk. Er svært selvkritisk, men tidligere sang slike ting som Judas Priest - Angel og HammerFall - The Fallen One til min kjæreste, og han fremdeles er villig til å være sammen med meg ROTFL.)
