![[personal profile]](https://www.dreamwidth.org/img/silk/identity/user.png){kind=small}
Kanskje jeg er litt altfor gammeldags; istedet for å ta bilder og å publisere dem på Insta eller Flickr med det samme, pleier jeg å ta hundrevis av bilder - slik at jeg har noe å redigere, å bli forvirret av og jeg ender opp med å være altfor selvkritisk: av de 987359 bildene som jeg tok, er det m.m. 7 eller 8 som er vellykket? Ja, jeg kan skape ekstra frustrasjoner ut av en slik enkel oppgave, ja. Kanskje dette er min spisskompetanse.
Ihvertfall, her har dere noen ikke-så-mislykkede foto'er fra skogsturen.
Nei, det er ikke bare storm og mørke stemninger som fascinerer meg. Livet som finner sin vei... mellom store stein. Det er veldig inspirerende. Og det er ikke pinlig at jeg liker små, lilla blomster.
En sti... "inn i de dype skogers favn". Opprinnelsen av de legendariske Darkthrone-inspirasjonene er absolutt ikke vanskelig å forstå.
Sammenliknet med virkeligheten, er dette bildet bare noe billig kitsch.
Det samme kan sies om dette bildet. Bedre om jeg ikke engang prøver å komme med en "poetisk" eller "original" beskrivelse, synes jeg.
Å, har jeg nevnt at jeg har en interesse i sopp? Fargerike, spennende, hemmelighetsfulle vesener. (De er elitistiske nok til å nekte å snakke noe annet språk enn sitt eget soppspråk.) Som regel, det er de giftigste som har de mest spennende personligheter :}
Bare elsker å treffe dem og å prøve å identifisere dem. Selv om de ikke er spiselige, det føles kjempegodt å beundre dem.
De ser ut til å være Cortinarius orellanus - bunnen er helt lys og stilken er glatt, derfor tror jeg at de er C. orellanus og ikke deres spisse kusine C. rubellus. Selv om vi ser ganske spisse hatter her.
Russula. Tør ikke si noe som helst nærmere; kan være R. emetica, meget sannsynlig, men jeg ikke tok en smaksprøve for å bestemme hva det virkelig er. Giftige Russula'er har en ubehagelig skarp og sterk smak.
Ihvertfall, her har dere noen ikke-så-mislykkede foto'er fra skogsturen.
Nei, det er ikke bare storm og mørke stemninger som fascinerer meg. Livet som finner sin vei... mellom store stein. Det er veldig inspirerende. Og det er ikke pinlig at jeg liker små, lilla blomster.
En sti... "inn i de dype skogers favn". Opprinnelsen av de legendariske Darkthrone-inspirasjonene er absolutt ikke vanskelig å forstå.
Sammenliknet med virkeligheten, er dette bildet bare noe billig kitsch.
Det samme kan sies om dette bildet. Bedre om jeg ikke engang prøver å komme med en "poetisk" eller "original" beskrivelse, synes jeg.
Å, har jeg nevnt at jeg har en interesse i sopp? Fargerike, spennende, hemmelighetsfulle vesener. (De er elitistiske nok til å nekte å snakke noe annet språk enn sitt eget soppspråk.) Som regel, det er de giftigste som har de mest spennende personligheter :}
Bare elsker å treffe dem og å prøve å identifisere dem. Selv om de ikke er spiselige, det føles kjempegodt å beundre dem.
De ser ut til å være Cortinarius orellanus - bunnen er helt lys og stilken er glatt, derfor tror jeg at de er C. orellanus og ikke deres spisse kusine C. rubellus. Selv om vi ser ganske spisse hatter her.
Russula. Tør ikke si noe som helst nærmere; kan være R. emetica, meget sannsynlig, men jeg ikke tok en smaksprøve for å bestemme hva det virkelig er. Giftige Russula'er har en ubehagelig skarp og sterk smak.
